header photo

naturvern.com

Biologisk myggfjerning via vern av fugler og flaggermus

Nyheter

Nyheter

Ságat.no skriver følgende:

Inviterer til «massedrap» i Karasjok

Hjelpen kan komme fra Kongo hver vår, om man bare våger å invitere den innom. Dit drar den igjen når høsten nærmer seg. Morderen er et lite fjærkre og mordofferet er myggen.

For så mye mygg og knott kan det tidvis være i Indre Finnmark at turistene kvier seg for å bli - med tapte kroner for næringslivet som konsekvens. Blodsugerne legger også en demper på lokalbefolkningens livskvalitet med tidvis begrensede muligheter for både soling og utegrilling. Enkelte dager er folk fanger i eget hjem eller grillhytte.

Giftsprøyting av myggens fuktige klekkeplasser er forbudt, og mange er sikkert glad for det. Men finnes det noe mer effektivt til massakrering av plageåndene enn propanbrennende fangstinnretninger?

Naturen har, nær sagt som vanlig, svaret. Bygg noen koselige «husbankfuglekasser» spesialdesignet spesielle fuglearter, så blir det vei i vellinga, skal vi tro professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Glenn-Peter Sætre. Lett tilbakelent i en fluktstol på Sicilia foreslår han for Ságat at man inviterer den svart-hvite fluesnapperen til bygda.

Hvor mye mygg eter fluesnapperne på en sommer? Hvor mange mygg går det på ett kilo? Oppslagsverkene sier at myggen veier mellom 1 og 5 milligram, altså mellom 0,001 og 0,005 gram. Stikkmyggen vi terroriseres av er kanskje blant de største artene, og da kan vi kostatere at det går 200 mygg på et gram, eller 200.000 på et kilo. Hvor mange kilo mygg spiser en av de mest effektive bevingede myggjegere i løpet av en sommer?

Sætre er en av verdens fremste spesialister på fluesnapperen, og han sier disse fuglene eter hver mellom 3.000 og 7.000 mygg i døgnet. Et par av fuglene klarer dermed en million mygg i løpet av 60 sommerdøgn.

Hvor komplisert er det så å invitere fluesnapperne til myggfest? Sætre sier det viktigste er at man bruker riktig hullstørrelse på fuglekassene slik at ikke konkurrerende arter flytter inn først. Og den forløsende hullstørrelsen er nøyaktig 30 millimeter. – 30 er ideelt. Er hullet større, så slipper du inn kjøttmeisen, sier han.

Dernest må kassene plasseres ut systematisk slik at det blir 50-60 meter mellom hver kasse, altså et territorium på opp mot 3.600 kvadratmeter per fuglepar. Det vil si omkring 280 fuglekasser per kvadratkilometer. – Når kassene henges opp er det viktig å huske på at fluesnapperen liker god sikt, og gjerne sydvent på grunn av solvarmen, sier han.

For sentrumsområdene og boligfeltene i Karasjok som omfatter nær seks kvadratkilometer, trenges det dermed 1.700 fuglekasser for å dekke hele området.
Sætre sier det vil ta litt tid å få besatt alle kassene, men en del av et årsungene vil komme tilbake til der de er født, og slik vil kassene fylles opp etterhvert.

Professoren sier at det å invitere fluesnapperne til massedrap på mygg i et slikt omfang ikke får noen negative biologiske konsekvenser.
– Ikke i det hele tatt. Det er helt uproblematisk. Og det blir merkbart mindre mygg, sier han og sier fluesnapperne vil slå propanbrennerne ned i støvlene når det gjelder effektivitet. – Men man kan jo gjøre begge deler, da, sier han.

Fluesnapperspesialisten tar gjerne i mot en invitasjon til en offisiell åpning av et biologisk krigsanlegg mot mygg, om noen i nord velger å gjøre det. – Det hadde vært hyggelig. Jeg kommer gjerne, sier professor Sætre til Ságat.

____________________________________________________________________________________________________________________________


NRK skriver følgende:

Fluesnappere mot myggplage

Den lille fjærmyggen har i årevis ødelagt fine sommerkvelder for naboene til Gunneklevfjorden. Fjorden er et ideelt yngleområde for myggen, og myggplagen er etter hvert blitt så omfattende at såvel fylkesmannen miljøvernavdeling som Herøya Industripark, Porsgrunn kommune og Herøya Velforening har engasjert seg.

Fugl fremfor kjemikalier
Sist sommer ble det diskutert å bruke kjemiske midler for å ødelegge myggens yngleområder. Men da protesterte ornitologene, og påpekte at småfuglene i området lever av fjærmyggen.

Dette var stikkordet som satte kommunens avdeling for miljø og helsevern på sporet for å bli kvitt myggen. I håp om å unngå kjemisk bekjempelse blir nå naturens egne fotsoldater satt inn:

80 fuglekasser
Til sommeren skal det henges ut 80 fuglekasser spesialtilpasset for fluesnappere. Det regner kommunen med at skal være nok for å holde fjærmygg-bestanden i sjakk.

En student ved Høgskolen i Telemark skal overvåke kampen mellom fluesnapperne og myggen, og det hele vil ende med en masteroppgave om fjærmyggsaken.

_____________________________________________________________________________________________________________________________

Dagbladet skriver:
Stoppet myggen med fluesnappere

Ringebu kommunen bruker millioner på å bekjempe myggplagene. Mens golfklubben har løst problemet med 350 fuglekasser


KVITFJELL (Dagbladet): Ringebu kommune setter nå i gang et omfattende oppdemmingsprosjekt og 2,5 kilometer lange voller med dreneringsrør og elektriske pumper langs Gudbrandsdalslågen. Foreløpig kostnad: 2,7 millioner. Hensikten er å forhindre den enorme utklekkingen av mygglarver som skjer i vanndammene elva etterlater seg. Myggen gjør sommeren til et mareritt for mange av innbyggerne i Ringebu.
Kvitfjell golfbane, en mils vei sørover i kommunen, har også vært terrorisert av mygg. Men istedenfor å motarbeide naturen, jobber de med naturen. I samarbeid med Oppland Ornitologiske Forening settes det ut hundrevis av fuglekasser for å lokke til seg fluesnappere. (...)

Søk